| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å belyse en utvikling vi som arbeider i kirke og menighet merker tydeligere så å si fra dag til dag: at det religiøse i vår tid blir trengt stadig mer i bakgrunnen. Kort: Vi merker sekulariseringens konsekvenser!
Under lesningen av Olav Vesaas’ Vinje-biografi fra 2018, Ein tankens hærmann, slo det meg: Vinje minner om en sekularisert nordmann anno 2020, selv om han levde midt på 1800-tallet! Jeg ønsker med denne oppgaven derfor å verifisere følgende teori: at en nærmere kartlegging av Vinje og hans relasjon til kristenarven kan kaste lys også over vår situasjon i dag.
Metodisk velger jeg først å sette Vinje og hans samtid inn i en større sammenheng gjennom å presentere en lengre idéhistorisk og kirkehistorisk utvikling (fjernkontekst). Dernest beskriver jeg Vinjes egen bakgrunn (nærkontekst) og hans personlige utvikling. Etter å ha laget denne rammen, foretar jeg en komparativ studie: Jeg ser på representative, originale Vinje-tekster og holder dem opp mot dagens virkelighet. Underveis gjør jeg bruk av den store sekundærlitteraturen som finnes.
Min konklusjon er todelt: 1. Vinje kan inspirere oss som kirkelige arbeidere til å forholde oss seriøst og uten angst til rasjonalitet og kunnskap. 2. Når Vinje forholder seg reservert til kirken og den kristne tro, etterlater han oss få svar, men kanskje en inspirasjon til enda sterkere å spørre om hva som dypest sett skaper tro hos mennesker. | en_US |
