De gode nyhetene hos Paulus : en analyse av εὐαγγέλιον hos Paulus, i lys av debatten om Paulus og Romerriket

Abstract

I denne avhandlingen undersøker jeg evangeliebegrepet (εὐαγγέλιον) i den paulinske litteraturen, med hovedfokus på dets rolle i debatten om Paulus og imperium. Debatten har jeg redegjort for gjennom fire figuranters posisjoner, N. T. Wright, Neil Elliott, John M. G. Barclay og Seyoon Kim, og jeg har eksemplifisert Rom. 13:1-7 som en sentral perikope. Intertekstualitet står sentralt i de metodiske betraktningene, ettersom jeg undersøker teksters forhold til andre tekster og inskripsjoner. Derfor har jeg tatt utgangspunkt i Richard Hays’ kriterier for intertekstualitet, som også N. T. Wright anvender i argumentene for en imperiekritisk Paulus. James Scotts kategorier for skjulte eller offentlig transkripsjoner kan kaste lys over tekstenes deltakelse i den offentlige diskursen på sin tid, og Sandmels «Parallelomania» kan bidra med et kritisk blikk i etableringen av paralleller mellom tekster. Dette gjør jeg med vissheten om at tekstenes mening kan være vanskelig å konstatere, men med utgangspunkt i at forfatterens hensikt er avgjørende. For å undersøke begrepets rolle i debatten om Paulus og imperium har jeg besluttet å sammenligne de med et utvalg antikke tekster og inskripsjoner som også anvender evangeliebegrepet, eller omtaler de romerske keiserne. Disse tekstene lar jeg sammen med den historiske konteksten danne bakteppe for arbeidet med Paulus’ epistler. Jeg har brukt en tradisjonell eksegetisk metode hvor jeg har bibeltekstene selv som startpunkt. Tekstene er primærkildene som kan informere om hva Paulus’ intenderte. Jeg har konkludert at evangeliebegrepet hos Paulus fungerer som et samlebegrep for innholdet i frelsesbudskapet, kerygmaet, som er kategorisk ulikt fra hvordan evangeliebegrepet brukes om Caesar. Jeg mener derfor også at Paulus fokuserer på seieren over synden og døden, gjennom Jesu oppstandelse, og at det er usannsynlig at han oppmuntret menighetene til å motsette seg Romerriket. Dette er særlig fordi han flere steder legger ned en forsiktighetslinje overfor de som er utenfor menighetene. Likevel var Paulus kompromissløs når det gjaldt livet etter evangeliet, og konsekvensene av dette var at budskapet kunne oppfattes undergravende. Jeg mener at Paulus ikke hadde som hensikt å undergrave imperiet, men derimot å oppmuntre menighetene til å leve liv i tråd med evangeliet og i lydighet til offentlige myndigheter.