| dc.description.abstract | Avhandlingens tema er ulike forståelser av tjenestemønsteret i Den norske kirke, med særlig blikk på debatten de siste 15 år. Tre sentrale aktørers forståelse presenteres og drøftes, før min egen argumentasjon legges frem. Avhandlingen er plassert innenfor systematisk teologi, men tematikken berører samtidig nyere norsk kirkehistorie, kirkerettslige spørsmål og praktisk teologi. I avhandlingen ser jeg tilbake på kirkepolitiske hendelser og ulike forståelser av tjenestemønsteret i Den norske kirke, men søker samtidig å se fremover inn i arbeidet med ny kirkeordning.
Avhandlingens materiale er i hovedsak akademiske utgivelser fra Trond Skard Dokka, Stephanie Dietrich og Harald Hegstad, samt intervjuer med dem. Det makroteoretiske rammeverket for avhandlingen er knyttet til diskursteori, mens utredningen Embetet i Den norske kirke fra 2001 gir andre teoretiske innspill til diskusjonen.
Trond Skard Dokka er professor emeritus ved Universitetet i Oslo Det teologiske fakultet. Hans forståelse kjennetegnes av en ekklesiologi som plasserer embetet forut for kirkefellesskapet, som en forutsetning for kirkens eksistens. Prestetjenesten har en dobbel skikkelse. Den er både en prinsipiell teologisk størrelse, uavhengig av tid og sted og forutsettende for kirkefellesskapet. Samtidig kan tjenesten bare sees og erfares ved at noen går konkret inn i denne tjenesten, med konkrete oppgaver og funksjoner. Denne siden av prestetjenesten er avhengig av kontekstuelle forhold og samtidige behov.
Stephanie Dietrich er professor ved VID vitenskapelig høyskole, Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag. Hun har argumentert for at en treleddet forståelse av embetet vil være en tjenlig måte å organisere tjenestemønsteret på i Den norske kirke. Den norske kirke har en endret forståelse av diakoni, og dette bør få konsekvenser for hvordan vi plasserer diakontjenesten i vårt tjenestemønster. Videre vil en treleddet organisering av tjenestemønsteret være en fordel i de økumeniske samtaler.
Harald Hegstad er professor ved MF vitenskapelig høyskole. Han har argumentert for at en i stedet for embetsteologi heller bør snakke om tjenesteteologi, som vektlegger mangfoldet av tjenester fremfor enn det ene embetet. Han hevder at CA har fått altfor stor plass i diskusjonen, og vil heller trekke frem 1 Kor 12 som utgangspunktet for hvordan kirken bør tenke teologisk om kirkens tjenester. En slik teologi kan vektlegge tjenestens egenart. Hegstads utgangspunkt er at kirken er et konkret fellesskap, og fellesskapet trenger noen til å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. Dette må også være utgangspunktet for tjenesteteologien.
Selv ser jeg mange fordeler med en flerdimensjonal forståelse av CA. Dette mener jeg ivaretar både hensynet til enheten i kirkens oppdrag, og samtidig de ulike tjenestenes egenart og faglighet. I arbeidet med ny kirkeordning er det nødvendig å finne strukturer som har godt teologisk grunnlag, og som samtidig møter kirkens samtidige og kontekstuelle behov. | en_US |
