Oi! Se! Dåpen! Babyteater i trosopplæringen i Den norske kirke : babyteater som læringsfremmende aktivitet

Abstract

Denne masteroppgaven i kirkelig undervisning har som mål å sette fokus på de aller minste i kirken; barna 0-3 år. Plan for trosopplæring tilsier at alle døpte 0-18 år skal få tilbud om en systematisk og helhetlig trosopplæring. I denne oppgaven ser jeg på hvordan en babyteaterforestilling kan fungere som et redskap inn mot trosopplæring for babyer. Jeg har benyttet meg av Vygotskijs teorier om sosiokulturell læring som et teoretisk utgangspunkt, og belyst temaer som kontekst, artefakter og samhandling og hvordan disse arter seg i forestillingen. Problemstillingen for oppgaven er: På hvilken måte kan babyteater være en arena for læringsfremmende aktiviteter i trosopplæringen? Babyteaterforestillingen ble filmet med tre kamera; to mot publikum og ett mot sceneområdet. Vygotskijs teorier har vært mitt analytiske redskap i møte med materialet. Funnene mine peker på at ved å invitere babyene til en babyteaterforestilling som foregår i et kirkerom får de erfaringer med trosinnhold i et rom der tro utøves av et større fellesskap. Fordi babyene kommer i følge med en voksen har de med seg noen som kan veilede dem med i møte med det de opplever. Forestillingen tar i bruk ulike rekvisita/ artefakter som introduserer og navngir trosopplæringens innhold for babyene. Rundt artefaktene oppstår det situasjoner der babyene får og tar en mulighet for å undersøke selv. Babyteateret legger til rette for samhandling gjennom skuespillernes initiativ og gjennom måten publikum og scene er plassert. Det oppstår samspill babyene seg imellom, og mellom babyene og de voksne. Disse funnene er nyttig kunnskap inn mot planlegging og gjennomføring av en helhetlig trosopplæringsplan. Tiltakene bør fungere som «byggeklosser» der kunnskap og erfaring fra det ene tiltaket kan brukes i læringsprosessen for neste tiltak.