| dc.description.abstract | Oppgaven er en masteravhandling innenfor fagfeltet kirkelig undervisning. Hovedtematikken er selvforsvarskurs som en del av Den norske kirkes trosopplæring og seksualundervisning. Problemstillingen for avhandlingen er som følger:
Hvorfor skal kirken drive med selvforsvar, og hvordan kan det forstås som en del av kirkens trosopplæring?
Denne problemstillingen har jeg nærmet meg ved å gjøre en dokumentanalyse av Den norske kirkes trosopplæringsplan. Jeg har i tillegg behandlet to underspørsmål: Hvordan kommuniserer plandokumentet «Gud gir-vi deler» med ungdommens virkelighet i 2019, og hva kan jeg finne i plandokumentet som taler til fordel for å inkludere selvforsvarskurs i trosopplæringen?
Vi lærer barna våre å svømme, de har trafikkdager, brannøvelser og førstehjelpskurs. Barna lærer å ta vare på seg selv og hjelpe andre. Når barna blir litt større, lærer de nettvett. Vi gjør alt vi kan for å holde barna trygge og forberede de på livet, men likevel er flere skeptiske til selvforsvarskurs.
Det er forståelig at flere av mine kollegaer i kirken er skeptiske til selvforvarskurs. Min analyse av Plandokumentet «Gud gir-vi deler» peker nemlig i retning av at det ikke er mye i plandokumentet som eksplisitt taler for at hverken selvforsvarskurs eller seksualundervisning for øvrig skal få en sentral plass i våre lokale planer for trosopplæring. Det har likevel vært mulig, ved hjelp av analyse i lys av relevant teori å finne begrunnelser for at selvforsvar kan være en del av kirkens trosopplæring og svar på problemstillingen.
I henhold til problemstillingen og underspørsmålene var et av ønskene å analysere plandokumentet «Gud gir-vi deler» for å se hva som taler til fordel eller begrenser muligheten for å kalle selvforsvar trosopplæring. Jeg ønsker med oppgaven å åpne for og bidra inn i en faglig diskurs om selvforsvarskurs og også om seksualitetsundervisning i Den norske kirkes undervisningstjeneste. | nb_NO |
