| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en undersøkelse av metodisters forståelse av nådens betydning i hverdagen. Problemstillingen er: Hvordan forstår vanlige metodister nåde? Hvilken betydning har nådebegrepet for metodisters fortolkning av sine hverdagserfaringer? Hva kan fagteologien lære av informantenes nådeteologi?
Det er en empirisk avhandling, barest på kvalitativ forskningsmetode. Jeg gjennomfører to fokusgruppeintervjuer med til sammen sju informanter, og tar utgangspunkt i informantenes hverdagsliv.
Teologien til kirkegjengere uten teologisk utdanning kalles «ordinary theology». Som teoretisk grunnlag presenteres «ordinary theology», hovedsakelig basert på Jeff Astleys bok Ordinary Theology: Looking, Listening and Learning in Theology1.
Tore Meistads Frelsens veg - Teologi og etikk i wesleyansk tradisjon2 og Randy L. Maddox’ Responsible Grace: John Wesley’s Practical Theology3, er hovedkilder til presentasjonen av metodistisk nådeteologi. Hovedmomentene er John Wesleys «frelsens vei» – «forutgående-», «rettferdiggjørende-», «helliggjørende-» og «herliggjørende nåde»; men også kvadrilateralet, nådemidlene, responsible grace og nåde for skaperverket.
Etter intervjuene analyserte jeg informantenes svar. Informantene syns det var vanskelig å forklare de fagteologiske nådebegrepene, og disse var sjelden i bruk – et unntak var «i metodistkirka [….] snakker en kanskje mye om nåde, og spesielt den forutgående nåde…».
Samtidig avdekket samtalene flotte hverdagshistorier med både definisjoner, og eksempler der metodistkirkens nådeteologi leves ut. Helliggjørende nåde, en av metodistkirkens karaktertrekk, fokuserte ikke informantene mye på. «Responsible grace» derimot, var til dels sterkt uttrykt, eksemplifisert ved tittelen «Nåde er noe du får – og du gir». | nb_NO |
