| dc.description.abstract | Denne oppgaven forsøker å besvare problemstillingen: Hvordan opplever kristne ektepar Gud i ekteskapene sine, og kan denne kunnskapen være en diakonal ressurs i sjelesorgssamtale med ektepar? For å besvare disse spørsmålene har jeg valgt å, med kvalitativ metode, ha dybdeintervju med fire ektepar som selv definerer at Gud/troen er en viktig del av ekteskapet. Oppgaven er forankret i det diakonale fagfeltet og ser spesielt på hvordan funnene fra oppgavens forskning kan anvendes av diakoner/sjelesørgere som samtaler med kristne ektepar. Teorien er derfor hentet fra sjelesorgsfeltet og den religionspsykologiske forskningen som ser på koblingen mellom religion og ekteskapet.
Ved hjelp av empirien og teorien har problemstillingen blitt drøftet og noen konklusjoner har blitt dratt. Empirien viser at de kristne ekteparene opplever Gud som en ressurs og en viktig del av ekteskapet deres. De opplever videre at Gud gir perspektiv, mening og en dypere dimensjon i ekteskapet, og de opplever Gud som aktiv og handlende i livene sine. Denne kunnskapen ses på som en diakonal relevans for sjelesorgssamtalen med troende ektepar, ettersom disse opplever troen som viktig og positiv.
Empirien viser også at ektepar kan ha stor nytte av en slik positiv opplevelse av Gud i ekteskapet. Dette gir grunn til å tenke at det er viktig å bringe trosperspektivet med i samtaler med kristne ektepar. Teorien og empirien gir videre noen verktøy som kan være nyttige for å kartlegge parenes tro i løpet av sjelesorgssamtalen. De peker på viktigheten av sjelesørgerens egen forståelse av tro og ekteskap, og understreker til slutt at sjelesørgeren bør være bevisst på hvordan denne forståelsen påvirker sjelesorgssamtalen. | nb_NO |
