| dc.description.abstract | I 2020 trer nye læreplaner i kraft i norsk skole, med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema og satsingsområde i alle relevante fag. De nye læreplanene bærer således bud om at arbeidet med demokrati og medborgerskap i skolen skal prioriteres opp og styrkes. For å realisere sitt demokratimandat, kan skolen ta i bruk læringsarenaer både i og utenfor skolen.
Denne oppgaven omhandler en demokratilæringsarena utenfor skolen, nærmere bestemt museet Eidsvoll1814. Museet tar imot besøkende elever hele året, og driver med et undervisningsopplegg basert på læring om, for og gjennom demokrati. Jeg har undersøkt demokratiopplæringsprosjektet Eidsvoll1814 bedriver, med utgangspunkt i følgende spørsmål:
På hvilken måte bidrar Eidsvoll1814 til demokratilæring om, for og gjennom demokratisk deltagelse?
For å svare på problemstillingen, har jeg intervjuet og observert seksten elever, to lærere (fra to skoler) og to formidlere (fra museet).
Undersøkelsen viser at formidlere underviser med bakgrunn i et sterkt ønske om å fremme engasjement og demokratisk deltagelse. For å skape dette engasjementet, formidles historier som spiller på følelser – i hva jeg kaller det affektive læringsdomenet. Elevene opplevde historier om klasseforskjeller og urettferdighet fra 1814, mellom folkene «upstairs» og «downstairs», som både overraskende og engasjerende.
Til grunn for engasjement for demokratiet, legges også kunnskap om demokratiet. Formidlerne underviser om de ulike hendelsene vedrørende nasjonsbygging og det norske demokratiets tilblivelse. Elevene forteller at de får et mer nyansert bilde på historien, og kanskje kan også denne nyanseringen fungere som motgift mot politisk passivitet og elevdeterminisme – altså bidra til aktivt medborgerskap gjennom økt historiebevissthet.
Siste del av opplegget er en øvelse der elevene selv må formulere og diskutere egne meninger, med likhetstrekk til eidsvollsmennenes diskusjoner i 1814. Dette kan forstås som en form for demokratilæring gjennom demokrati. | nb_NO |
