| dc.description.abstract | Oppgaven har som mål å avdekke Aftenpostens holdninger til jødene i siste del av mellomkrigstiden og første del av etterkrigstiden. En tid som viste seg å være svært avgjørende for jødenes skjebne. Det er interessant fordi Aftenposten var Norges største og kanskje mest innflytelsesrike avis på denne tiden. Problemstillingen som stilles i denne oppgaven blir derfor følgende «Hvilke holdninger kommer til uttrykk i Aftenposten overfor jødene i perioden fra 1930 frem til og med 1948?». Okkupasjonsårene 1940 - 1945 er bare med i statistikken og ikke med ellers i analysen på grunn av nazistenes utskiftning av redaksjon, føringer, trusler og sensur. Metoden jeg har valgt for å gjennomføre oppgaven er av både kvantitativ og kvalitativ art. Analysen tar for seg artikler, i Aftenpostens morgen og kveldsnummer samt A-magasinet, som er knyttet til jødene gjennom hele perioden. Aftenpostens nettarkiv og søkemotor har gjort dette mulig å gjennomføre. I oppgaven deles avisen opp i redaksjonelle ledere, politiske kommentarer, artikler, skribenter og
kronikker/leserinnlegg. Det er fordi de representerer ulike stemmer med ulik representasjonsgrad i forhold til avisens profilering. Hver del får sitt kapittel med en graf som viser antallet artikler for hvert år som kunne betegnes som enten negative, nøytrale,
positive/sympati eller blandet. For å få et bedre grep om oppgaven har jeg utarbeidet syv hoved-stereotypiske kategorier basert på ulike stereotypier, fordommer og anklagelser jødene har fått mot seg på ulike tider helt fra antikken frem til 1950-tallet. I tillegg har jeg laget et antisemittisk barometer som viser ulike typer antisemittisme i en logisk rekkefølge basert på antisemittismen som kom til uttrykk både i Norge og Europa. Funnene viser at Aftenposten gjennom hele perioden, unntatt okkupasjonsårene, hevdet å ta avstand fra rasehat, fordommer og nært sagt alt i den retning, og det samtidig som avisen viste tydelige negative stereotypiske forestillinger. Det viste seg at de redaksjonelle artiklene i større grad var negative og skilte seg på den måten delvis ut fra resten av avisen, som overaskende nok, viste seg å være mer positivt/sympatisk ladet – og det helt fra starten av 1930-tallet. De redaksjonelle spaltene viste seg, også i motsetning til resten av avisen, å skrive lite om det som skjedde med de tyske jødene. Imidlertid ble de mer sympatisk/positive etter Krystallnatten og krigen. En trend som viste seg på tvers av avisen i perioden fra 1930 til 9.april 1940 var antisemittismen av typen jeg har valgt å kalle «sivilisert antisemittisme». En annen trend var stereotypiske forestillinger om jøden som «skyldig» og «nasjonsfiendtlig». Det hang sammen med hva Aftenposten og enkelte av dens bidragsytere mente hadde skjedd i Tyskland og hvordan de mente jødene tedde seg i fremmede land. | nb_NO |
