| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan intertekstuelle elementer, og forholdet mellom forteller, fortellerposisjon og det fortalte, tydeliggjør tematikken i romanen Lignelsesboken, av Per Olov Enquist. Romanen kom ut i 2013, og har undertittelen «En kjærlighetsroman». Et hovedtema i romanen er fortellerens selvgranskningsprosess. Fortelleren erindrer og forteller om sin første kjærlighetsopplevelse. Jeg undersøker, gjennom en narrativ analyse, forholdet mellom fortelleren, fortellerposisjonen og det fortalte. I tillegg viser jeg hvordan de intertekstuelle, og biografiske, elementene synliggjør en underliggende tematikk. Jeg bruker filosofen Paul Ricœurs teori om narrativ identitet, men trekker også inn teorier om selvbiografisk litteratur og performativ biografisme i drøftingen, representert ved Arne Melberg og Jon Helt Haarder. Arbeidet avdekker at det i romanen er et komplisert forhold mellom forfatter, forteller og det fortalte, noe som påvirker både tematikk og leser. Jeg konkluderer med at Lignelsesboken dypest sett handler om fortellingen, og det å fortelle, og at de fortellertekniske grepene forfatteren gjør synliggjør denne tematikken. Den underliggende tematikken i romanen reiser i siste instans spørsmål om forholdet mellom språk og identitet, og mellom fiksjon og virkelighet. | nb_NO |
