Om ikke å være konfirmant : ni respondenter sin bakgrunn for ikke å la seg konfirmere

Abstract

Den norske kirke har de siste tiår opplevd fallende oppslutning om konfirmasjonen. I 2016 var oppslutningen om konfirmasjonen 60 prosent. Ingen tros- og livssyn som arrangerer konfirmasjoner opplever en økning i sine arrangement. Resultatet er at andelen unge som velger bort enhver form for konfirmasjon er økende. Dette er etter min oppfatning en utvikling Den norske kirke må gripe fatt i. Kirken har mange oppgaver og skal møte mennesker på alle plan og til alle tider. Utfordringen for kirken er å virke i et samfunn som er i rask endring. Kirkens tidligere samarbeidsaktør, skolen faller gradvis bort som formidler av den kristne tro. Denne oppgaven ønsker å øke innsikten i og forståelsen for hvorfor unge mennesker velger bort konfirmasjonen. Problemstillingen lyder: Hvilke indre og ytre faktorer kan ha medvirket til at respondentene sa nei til konfirmasjonen? Oppgaven faller innenfor den praktiske teologi. Fagstoff hentes hovedsakelig fra kristendomsfaget, samt religions- og sosialpsykologi. I tillegg benyttes kunnskap ervervet gjennom lang arbeidserfaring i møte med mennesker som tar vanskelige og utradisjonelle valg. Metodiske tilnærminger er diskutert i metodekapitlet og kvalitativ metode med intervju er valgt. Oppsummerte funn fra samtalene med respondentene viser at de er som alle andre unge mennesker når det gjelder sosialpsykologiske forhold. Liten eller ingen tilknytning til kirken i ungdomsårene synes være en viktig faktor i deres valg. Kort sagt så hadde ikke kirken fått fotfeste hos de fleste av dem. Noen brakte med seg uheldige opplevelser fra søndagsskolen Funn som blir tydelig hos de yngre respondentene er kostnadene konfirmasjonen medfører for de foresatte. Tydeligst kom dette fram hos respondenter med kun mor som hovedforsørger. Positivt er at alle respondenter i dag uttrykker en åpen og lyttende holdning til kirken. Noen forventer faktisk mer av kirken med henhold til formidling av dens budskap.