| dc.description.abstract | Opplæring til demokratisk medborgerskap er en tematikk som aktualiseres av flere skolepolitiske dokumenter. Dokumentene fremhever hvordan opplæringen skal bidra til og bygge opp under en demokratisk kompetanse hos elevene. Dette er en kompetanse som vektlegger kunnskap, holdninger og analytiske ferdigheter. God demokratilæring innebærer at elevene får opplæring om demokratiet og også en opplæring for- og gjennom demokratisk deltagelse. Demokratilæringen innebærer altså – i tillegg til en kunnskapsdimensjon – en handlingsdimensjon.
Denne oppgaven undersøker hvilke perspektiver lærere ved ungdomstrinnet har på opplæring til demokratisk medborgerskap generelt og tilknyttet fagene KRLE- og samfunnsfag spesielt. For å belyse problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i to forskningsspørsmål:
1. Hvordan fortolker lærere deres mandat i demokratiopplæringen og hva mener lærerne bør vektlegges i denne
2. Hvilken form for medborgerskap mener lærerne at elevene lærer i KRLE- og samfunnsfag.
Undersøkelsen baserer seg på semi-strukturerte intervju med fire lærere på to forskjellige ungdomsskoler. I intervjuene ble det snakket om hvordan lærerne fortolker deres og skolens samfunnsmandat, elevenes læring og hva de vektlegger i opplæringen, samt hvordan fagene KRLE- og samfunnsfag bidrar til opplæring til demokratisk medborgerskap.
Lærerne formidler hvordan det er viktig å legge til rette for at elevene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og verdier for at de skal kunne delta i samfunnet. Kritisk tenkning blir av flere i denne sammenheng, trukket frem som en essensiell faktor. Lærerne bruker ulike opplæringsstrategier i sin demokratiundervisning, en gjennomgående faktor er hvordan de understreker at opplæring om, for- og gjennom henger sammen - og er forutsetninger for hverandre. | nb_NO |
