Når kvinner konverterer: En interpretativ fenomenologisk studie (IPA) av norske kvinner som konverterer til islam

Abstract

Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hvorfor norske kvinner konverterer til islam og om det er på grunn av kjærlighet slik tidligere forskning har vist. Forskningsspørsmålet mitt er som følger: Hvorfor søker kvinner som er oppvokst i Norge en versjon av islam? For å belyse temaet har det blitt tatt utgangspunkt i tre ulike teorier, henholdsvis Yalom (2007), Bauman (2001) og Pargament (1997) sine teorier. Yalom er brukt til å representere det eksistensielle: Det eksistensielle finnes overalt, og er derfor grunnen til at religiøs tro finnes overalt. Bauman presenterer bevegelse og fokus på det individuelle i samfunnet. Vi befinner oss i en ny tid, hvor man tar egne valg i større grad enn tidligere. Og Pargament presenterer religion som en alternativ måte å mestre på. Fenomenologisk tolkningsanalyse er en tilnærming til kvalitativ, eksperimentell og psykologisk forskning, som har blitt til gjennom begreper og debatter fra tre hovedområder innen filosofisk kunnskap. Disse tre områdene er fenomenologi, hermeneutikk og ideografi. Denne studien er basert på semi-strukturert intervju med fire norske kvinner som har konvertert til islam. Metoden som er brukt er interpretativ fenomenologisk metode (IPA). Det er dermed en kvalitativ studie. Kvinnene som har deltatt i min studie har ikke konvertert til islam på grunn av kjærlighet. Resultatet harmonerer derfor ikke med forskningen til Roald (2004) som sier at hele 90% av nordiske kvinner konverterer på grunn av kjærlighet. Bakgrunnen for hvorfor kvinnene har konvertert til islam må ses på som individuelle. Amy konverterte til islam på bakgrunn av et dødsfall, Annie fikk en kontakt med fellesskapet, Lotta fant en mening med livet og Victoria ser på alt innen islam som logisk. Kvinnene som har deltatt i studien synes å være sterke individuelle personligheter, med sterk tro på at de selv vet hva som er best for dem selv.