Show simple item record

dc.contributor.authorSand, Katrine Eeg
dc.date.accessioned2017-06-28T11:22:26Z
dc.date.available2017-06-28T11:22:26Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2447223
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om hvilke faktorer som fremmer integrering av muslimske kvinner med innvandrerbakgrunn. Dette har jeg forsøkt å se på i lys tre dimensjoner: samfunnets rolle, religion og kultur og kvinnene selv. Selv om vi hører mest om de som ikke blir integrert, syntes det for meg mest interessant å finne ut hvordan de som opplevelser seg selv om integrerte har kommet dit de er i dag og hvilke faktorer som har bidratt positivt i integreringsprosessen. Jeg har undersøkt dette ved bruk av kvalitativ forskningsmetode og tre kvinner har latt seg intervjue. I den teoretiske tilnærmingen til oppgaven har jeg sett på assimileringsteorier, segregering- og marginaliseringsteorier, integreringsteorier, språkets betydning, utdanning og deltakelse i arbeidslivets betydning, religiøsitet og kultur sin rolle, identitetsteorier, teorier om gruppe-tilhørighet og teorier om interseksjonalitet. Integeringsproblematikken er et komplisert felt med mange faktorer som avgjørende for hvordan integreringen oppleves. Funnene i oppgaven min kan sammen-fattes i at religion og kultur både kunne hindre og fremme integrering. Religion være integreringsfremmende ved f.eks. deltakelse i begravelser, mens en blanding av religion og kultur kan virke hemmende på integreringen, særlig om det ligger en maktdimensjon bak. Mye kultur er felles og innvandrere kan også tilføre den norske kulturen verdifulle bidrag. Det virker integrerings-fremmende at samfunnet de kommer til gir muligheter, blant annet gjennom introduksjons-program, tilrettelagte utdanningsprogram og «velkomstpersoner» («private» personer som har vært en god støtte og inspirator i prosessen). Språket som integreringsfaktor kom stadig igjen i intervjuene. Andre arenaer hvor de møtte samfunnet på, var for eksempel skole, jobb og barnas aktiviteter, selv om disse integreringsarenaene kom mer indirekte frem. Skal disse virkemidlene ha effekt, må imidlertid også innvandrerkvinnene selv ha evne og vilje til integrering.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectintegreringnb_NO
dc.subjectkvinnernb_NO
dc.subjectmuslimernb_NO
dc.titleMuslimske kvinner og integrering: Hvilke faktorer fremmer integrering av muslimske kvinner med innvandrerbakgrunn?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nb_NO
dc.source.pagenumber91nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record