Sammen for sårbar ungdom. Om diakonalt kirke-skole-samarbeid

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: På hvilken måte kan skole og kirke samarbeide til det beste for sårbar ungdom?. Her legger jeg frem en dokumentanalyse med fokus på å finne en plattform for det diakonale kirke-skole-samarbeid. En utfordring i dagens skolehverdag er hvordan man skal møte sårbar ungdom. I denne oppgaven har jeg avgrenset meg til å utforske hvordan skolen og kirken jobber med ungdommer med sosiale og emosjonelle vansker. Jeg har sett på overordnede og ideologiske dokumenter med tilknytning til regjering og Den norske kirke. Disse dokumentene har jeg analysert med fokus på 1) hva de legger vekt på, i arbeidet med sårbar ungdom og 2) hvordan de forholder seg til samarbeid. Denne analysen har jeg deretter belyst med Axel Honneths teori om anerkjennelse. Analysen viser at samarbeid mellom kirke og skole er mulig og vil kunne være fruktbart for ungdommenes beste. Felles forståelse av relasjonenes viktige rolle i menneskers utvikling og felles mål skaper et grunnlag for samarbeid, og diakoniens komplementære kompetanse gir et bidrag til arbeidet som er verdifullt.