Aktualisert pasjonsspill som trosopplæring : analyse av Pasjon 2013

Abstract

Hvordan og hva lærer de unge medvirkende fra Stavanger domkirkes kor av teaterprosessen i Pasjon 2013? Målet med avhandlingen er med andre ord ikke å finne et ja- eller nei-svar på om Pasjon 2013 er god trosopplæring eller å føre statistikk på hvor mange av målene fra trosopplæringsplanen som blir ivaretatt. Det jeg vil undersøke er om deltakelsen i Pasjon 2013 har ført til læring, hva slags læring og hvilke læringsprosesser som finner sted. I drøftingsdelen vil jeg vil likevel utforske hvilke muligheter det finnes for å skape et «mer» lærende fellesskap i de ulike delene av prosjektet. Jeg har formulert noen underproblemstillinger som har utkrystallisert seg i analysen av empirien som kan bidra til å finne svar på hovedproblemstillingen: - Hva gjør forståelsen av teaterstykket for læringsprosessen? - Opplever barna å bli sett i teaterprosessen? - Hvilke opplevelser og erfaringer fant sted under teaterprosessen i Pasjon 2013? - Hva taler for at barna bærer med seg kroppslig og/eller taus kunnskap? Og hvilken kunnskap er det? Pasjon 2013 var trosopplæring som bidro til å ivareta det hele mennesket gjennom et helhetlig arbeid. Men på bakgrunn av drøftingen og analysen ønsker jeg å avslutte med en oppfordring til å ta seg tid til både et dramapedagogisk forarbeid og etterarbeid med barna i fremtidige pasjoner og teaterprosesser. Forarbeidet kunne i stor grad artet seg på samme måte som det var for studentene og elevene fra UiS og Johannes. Etterarbeidet kunne med fordel arbeidet på lignende måte, men med mer vekt på opplevelser, erfaringer og erkjennelser. Det er altså ulike ting som kunne blitt gjort annerledes for å løfte lærings- og trosopplæringsaspektet. På tross av dette vil jeg likevel påstå at det aktualiserte pasjonsspillet var trosopplæring hvor det var rom for estetiske erfaringer, opplevelser og kunnskapsutvikling i form av både episteme, techne og fronesis.