Show simple item record

dc.contributor.authorGillebo, Mathias
dc.date.accessioned2014-09-17T07:07:49Z
dc.date.available2014-09-17T07:07:49Z
dc.date.issued2014-09-17
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/220031
dc.description.abstractUtgangspunktet for denne avhandling er at et skille mellom tekst og musikk ikke trenger å være eneste mulighet. Tvert imot vil det undersøkes om ikke oppfatningen av at musikken tar over der teologien slutter, der ordene ikke strekker til, faktisk er en blindvei bort fra verdifulle ressurser og rom der teologien kunne utvikles, forstå seg selv annerledes og kjennes mer meningsfull. Avhandlingen vil problematisere en for sterk dualisme og motsetning mellom ord og tone: hvor går egentlig grensen mellom uartikulert lyd og meningsbærende ord? Forholdet mellom musikk og teologi preges også av mer reduksjonistiske oppfatninger eller ubevisste holdninger om at teologi bygger opp og legger føringer for en mening som musikken i sin tur, etter ordene, prekenen eller avhandlingen, nærmest passivt bare har som sin jobb å bekrefte, pynte og fullføre, stadig på ordenes premisser og innenfor de rammene som gis av konsept og logikk. Språk antas å legge opp til en systematisk mening som musikken i sin tur bare skal åpenbare, animere og tydeliggjøre. Som sanger er det derimot min erfaring at musikk skaper mening på genuine måter som ikke bare bekrefter og følger opp det som allerede er sagt eller skrevet. Musikk kan tvert imot oppleves som å kritisere og yte motstand mot det som er verbalisert i sang til og med sin egen tekst. Denne avhandlingen baseres derfor på en antakelse av dobbel karakter: ordene i teologien er ikke nødt til å tie og overtas av musikk, og musikken bekrefter ikke og fullfører ikke bare den meningen ordene legger opp til. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. I rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter. Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMusikknb_NO
dc.subjectTeologinb_NO
dc.titleOm musikk og teologi : musikkutøvelsens teologiske implikasjonernb_NO
dc.title.alternativeOn music and theology : the theological implications of musical performancenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Theology and religious science: 150::Theology: 151nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Musicology: 110nb_NO
dc.source.pagenumber150nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record