Lysgloben i Den norske kirke. Hvordan er den i bruk under gudstjenesten, og hvordan opplever brukerne sin egen bruk av den?

Abstract

Jeg ønsker å undersøke hvordan lysgloben er i bruk i lutherske kirker, samt undersøke hvordan brukerne opplever sin egen bruk av den. For å finne svar, skal det gjennomføres empiriske feltstudier knyttet til bruk av lysglobe i forbindelse med gudstjenester i tre utvalgte kirker innen Den norske kirke i Kristiansand - Vågsbygd kirke, Lund kirke og Kristiansand domkirke. Jeg kommer til å ta i bruk ulike metoder. For å samle inn data, kommer jeg til å bruke følgende metoder: deltakende observasjon, kvalitativ og delvis semistrukturert livsverdenintervjuing av lysglobebrukere og dokumentanalyse (se på fastsatte ordninger om bruk av lysglobe i gudstjenesten versus praktisk bruk under gudstjenesten). Det at intervjuene er semistrukturerte - at spørsmålene langt på vei er fastlagt på forhånd - hører egentlig hjemme innenfor kvantitativ metode (mer om dette i metodekapittelet - kapittel fire). Spørsmålene består av både fakta- og meningsspørsmål. Resultatene vil bli presentert i en bekjennende sjanger og i en litterær form med normalt språk, men også etter antall. Som et resultat av metodevalg, vil resultatene gå i dybden. Erfaringer og opplevelser vil stå sentralt i intervjuingen av lysglobebrukerne.Gjennom lysgloben får man ta del og gjøre noe aktivt. I kirkens første tid, i de første århundrene, var liturgien nettopp i hovedsak noe som folk tok del i. Vi kan dermed si at lysgloben er med på å bringe kirken tilbake til dens første tid. Vi har sett hvordan lysgloben er i bruk i gudstjenesten i utvalgte menigheter innen Den norske kirke. Ut fra empirien har vi sett at bruken i hovedsak skjer på eget initiativ fra gudstjenestedeltakerne. Vi har sett et mangfold av svar i forhold til hvordan brukerne opplever sin egen bruk av globen. Hvis vi skal driste oss til å oppsummere med bare ett ord hvordan brukerne opplever sin egen bruk av globen, vil jeg trekke frem ordet trosstyrkende.