| dc.description.abstract | IKT på videregående skole er en politisk bestilling. Stortingsmeldingene skaper presedens i den skolepolitiske beslutningsprosessen. Derfor er denne oppgaven en idéanalyse av digital kompetanse i stortingsmeldingene. Disse styringsdokumentene gir innsikt i en 30 år lang skolepolitisk debatt om hvordan man best kan integrere IKT på videregående skole. Det handler om å utnytte potensialene av IKT i klasserommet på best mulig måte. Derfor er digital kompetanse fokuset mitt.
Gjennom innføringen av Kunnskapsløftet løftet politikerne digitale ferdigheter fram som den femte ferdigheten, og alle fagplaner ble revidert nettopp med hensyn til digital kompetanse. Digital kompetanse angår en rekke arenaer fra politikerne, fylkespolitikerne, lærerutdanningsinstitusjoner, skolens ledelse og til slutt klasserommet. Selv om digital kompetanse er en politisk bestilling har lærerne metodisk handlingsfrihet til å oppnå kompetansemålene. Det er i klasserommet det skjer. For å sette digital kompetanse i en fagkontekst bruker jeg Religion og etikk som illustrasjon.
For å skaffe oversikt og innsikt i begrepet digital kompetanse, har jeg brukt en idéanalyse. Med utgangspunkt i etnometodologiske undersøkelser som sekundær litteratur, avklarer jeg flere sider ved digital kompetanse på videregående skole. Ved å tolke forskningsresultater ved hjelp av den kausale, deskriptive og normative dimensjonen får jeg fram et mangfold av perspektiver som visualiserer et komplekst samspill av IKT på videregående skole. Den kausale dimensjonen svarer på hvorfor IKT innføres, hvorfor digital kompetanse er viktig og hvordan definisjonen av digital kompetanse har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det deskriptive legger vekt på å beskrive hva som faktisk skjer i klasserommet, mens det normative utforsker hvordan digital kompetanseutvikling bør være på videregående skole. Med utgangspunkt i redegjørelsen, deduserer jeg fram til idealtyper.
Idealtyper er platoniske. Idealtypene i analysen er den perfekte formen av digital kompetanse som videregående skole kan vurderes opp mot. Idealtypene representerer politikernes intensjoner og setter samtidig presedens for skolepolitiske debatter om digital teknologi på videregående skole. Her avslører jeg flere sentraler områder innenfor rammen av den kausale, deskriptive og normative dimensjonen. Analysen viser at det er begrenset korrelasjon mellom de politiske intensjonene og digital kompetanse på videregående skole på flere områder.
I drøftingen peker jeg på fire prosesser for å belyse mulige hindringer og bruker faget RLE for å illustrere mulige løsninger. Oppgaven viser at digital kompetanseutvikling ikke står i forhold til den teknologiske utviklingen og næringslivets kompetansebehov. På grunn at av
iv
digital kompetanse har en så avgjørende betydning for velstanden i Norge, og at den siste nasjonale skolepolitikken ble utarbeidet i 2008, er det behov for en ny nasjonal skolepolitisk debatt om digital kompetanse på videregående skole.
Det samme gjelder Kunnskapsløftet. Digital kompetanseutvikling er i utakt med intensjonene i læreplanen. Definisjonen av den femte ferdigheten og kompetansemålene bør revurderes. Jeg diskuterer flere muligheter ved å bruke fagplanen for religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram som eksempel.
Den politiske troen på at tilgang til digitalt utstyr alene vil endre skolen, har ikke slått til. Det har blant annet noe å gjøre med mangel på digital epistemologi, lærerutdanning og nasjonal politisk styring. Når teknologien utvikles så raskt, åpnes det stadig nye digitale kompetansearenaer slik som sosiale medier. Styringsdokumentene og Kunnskapsløftet er for utdaterte til å imøtekomme stadig nye utfordringer slik som elevenes rituelle bruk av sosiale medier i undervisningen. Utbytte av potensialene forringes også av lærernes holdninger.
Norge har satset voldsomt på digital kompetanseutvikling, men man klarer ikke å utnytte potensialene i klasserommet. Digital kompetanse er så viktig for samfunnet at det må til en ny helhetlig skolepolitisk satsing. | nb_NO |
