Fra prestens gudstjeneste til folkets messe

Abstract

Det 20. århundre har vært vitne til en rekke dyptgripende liturgiske reformer, både i den protestantiske og katolske leir. Om denne prosessen i Den norske kirke er det skrevet svært lite. Jeg vil derfor forsøke å tegne et bilde av hva som har skjedd på den fundamental-liturgiske front, dvs. den grunnleggende tenkningen om hva liturgi er eller bør være. Jeg har valgt meg to figuranter, som er meget godt egnet til å gi et blikk på den fundamental-liturgiske utvikling i Dnk: Helge Fæhn (1918-2008) og Carl Fredrik Wisløff (1908-2004).1 Den første liturgiske reform i det forrige århundre kom i 1920 og det er denne mine figuranter arbeider utifra. Vi får så prøveliturgien av 1969 og innføringen av ny liturgi i 1977. Som de fleste nok har fått med seg, har vi nå nylig fått en helt ny liturgi som ble innført 1. søndag i advent 2011; denne vil ikke behandles. Det ville rett og slett ikke vært mulig i en avhandling av dette format. Helt på slutten, i mitt «utblikk», vil jeg imidlertid trekke inn den nye liturgien.