| dc.description.abstract | Jeg har valgt en todelt problemstilling. For det første ønsker jeg å gjennomtenke og reflektere over første del av Confessio Augustana (CA) artikkel 9: “Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse.”10 Mitt teologiske ståsted er luthersk. Dermed ser jeg på bekjennelsen som normert norm, og Skriften som normerende norm. Når jeg i dette arbeidet tar utgangspunkt i CA, gjør jeg det med følgende holdning: CA sammenfatter viktige punkter i den sanne kristne lære.11 Min for-forståelse er altså at dåpen er nødvendig til frelse. Når jeg skal undersøke hvorfor den er det, gjør jeg det hovedsakelig for å få en økt forståelse av hva bekjennelsen egentlig sier. Jeg vil finne ut hva det er som gjør dåpen nødvendig til frelse. Samtidig må jeg forholde meg til bekjennelsen med et kritisk blikk: Er dåpen nødvendig til frelse? ”Luthersk dogmatikk tar bevisst sitt utgangspunkt i den lutherske bekjennelse, men den kan ikke forutsette at bekjennelsens syn på Skriftens innhold er sant.”12
For det andre spør jeg i min problemstilling om hvordan dåpens nødvendighet til frelse bør komme til uttrykk i Den norske kirkes liturgi. Siden liturgien uttrykker kirkens lære, er det viktig at læren kommer tydelig og presist fram i liturgien, jf. prinsippet ”Bønnens lov er troens lov” (latin: lex orandi – lex credendi).13 Jeg har avgrenset det til kun å handle om Den norske kirkes liturgi i problemstillingen. Dette betyr ikke at jeg har lagt vekk det økumeniske perspektivet i min avhandling. Jeg mener at det jeg kommer frem til av normerende karakter i denne avhandlingen ikke kan begrenses til å gjelde kun Den norske kirke, men også den verdensvide kirke. Grunnen til at jeg likevel har valgt å avgrense meg slik jeg har gjort, handler på først og fremst om materialet som skal anvendes for å svare på problemstillingen. Det er i stor grad hentet fra Den norske kirkes gudstjenester og reformer. Dessuten er det dette kirkesamfunnet jeg i praksis har for øyet i denne avhandlingen, og som jeg skal fokusere på.
Med den nye liturgien, er særlig menneskesynet i dåpen blitt aktualisert på nytt. Selv om problemstillingen ved første øyekast ser ut til å omhandle soteriologiske spørsmål, vil antropologi være en sentral del av dette arbeidet | no_NO |
