Trosopplæringen - sosial møteplass eller disippelgjøring? : en drøfting av misjonstenkningen i trosopplæringsreformen

Abstract

Det sies at trosopplæringsreformen er en av de største reformene innenfor Den norske kirke noen gang. I mitt arbeid med trosopplæringen i en lokal menighet har jeg også sett reformens omfang og størrelse. Det skal tilbys en "Systematisk og sammenhengende trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne." Dette er et stort og omfattende prosjekt som betyr at mange aktiviteter og prosjekter skal utvikle strategier, verdier, målsettinger og innhold.Arbeidet med trosopplæringsreformen involverer veldig mye av menighetene og synet på misjon er et interessant anliggende i forhold til trosopplæringens innhold og utgangspunkt. Arbeidet står i nær sammenheng med det som omtales som misjonsbefalingen, nemlig Matt 28, 19-20 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere." Når trosopplæring er så nært knyttet til misjonen og kirkas utgangspunkt er vi i denne oppgaven interessert i å se hva man tenker om misjon i reformen. Hva menes med misjon i trosopplæringsreformen? Hvilken misjonstenkning er det som ligger til grunn? Sees misjon på som et program for noen få utvalgte? Eller ligger det en mer holistisk forståelse av misjon til grunn? Er det kirken som er målet og utgangspunktet for misjon? Denne avhandlingen ønsker å finne ut om det er en tradisjonell forståelse av misjon som er mest fremtredende i Den norske kirkes arbeid med trosopplæringsreformen eller om det ligger en annen, nyere misjonsforståelse til grunn?