dc.contributor.author | Løland, Eva Lee | |
dc.date.accessioned | 2010-08-26T10:55:43Z | |
dc.date.available | 2010-08-26T10:55:43Z | |
dc.date.issued | 2010-08-26T10:55:43Z | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/161111 | |
dc.description.abstract | Denne oppgaven er basert på intervju av fem menighetssøstre, hovedsaklig utdannet ved Menighetssøsterhjemmet, som var en av de norske diakonale institusjonene på 1950-og-1960-tallet. Å gjøre et kvalitativt studium med bare fem informanter har den fordelen at man kan gjøre dybdeintervju og hvor informantene kan komme med sine unike fortellinger. På den andre siden er det vanskeligere å generalisere informasjonene når informantene er få. Jeg anser det mulig å generalisere, med bakgrunn i at de tross alt er utdannet fra institusjoner med felles verdigrunnlag og samme tenkning om diakoni. De forteller også stort sett det samme om hva de gjorde i arbeidet, som er hovedmålet i å besvare problemstillingen:
Hva gikk den kvinnelige diakoni ut på i Den norske kirke i tiden etter andre verdenskrig? | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.subject | Menighetssøstre | en_US |
dc.subject | Norge | en_US |
dc.title | ”Også fikk jeg beskjed om å gå og besøke dem da-!" : menighetssøstrene, den kvinnelige diakoni i Den norske kirke i 1950 og 1960-årene | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Humanities: 000::Theology and religious science: 150::Christianity studies: 152 | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Social work: 360 | en_US |
dc.source.pagenumber | 89 | en_US |