| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en empirisk undersøkelse av hvordan konfirmantlærere i tre ulike menigheter reflekterer rundt sin egen konfirmantundervisning knyttet til temaene forsoning og frelse. Problemstillingen som søkes besvart er: Hvilke teologiske aspekter knyttet til forsoning og frelse kommer til uttrykk i konfirmantlæreres refleksjoner rundt egen undervisningen om Jesu død og oppstandelse, og hvilke muligheter for orientering og endring kan disse aspektene gi i møte med konfirmanters egne erfaringer.
Intervjuene er gjennomført som fokusgruppeintervjuer, med to til tre konfirmantlærere i hver gruppe. Konfirmantlærerne tilhører ulike profesjoner innenfor Den norske kirke.
Det teoretiske rammeverket for avhandlingen knytter seg for det første til ulike forsoningsteorier, med hovedvekt på Ted Peters seks forsoningskategorier, samt Kathryn Tanners inkarnasjonsmodell og Jürgen Moltmanns teori om korset og lidelsen. Den andre teoridelen omfatter Jan-Olav Henriksens teori om hvordan religion kan bidra med ressurser til menneskers orientering og endring. I tillegg presenteres kort Hartmut Rosas teori om resonans, som i avhandlingen benyttes som en analytisk linse.
Mitt hovedfunn viser at konfirmantlærere opererer innenfor flere soteriologiske spenningsfelt. Dette berører forholdet mellom de ulike forsoningsmodellene, og hvorvidt noen av disse er å forstå som mer normative enn andre, og det angår klassiske teologiske begrep som synd og frelse. Spenningen oppstår i det konfirmantlærerne erfarer at disse aspektene ikke skaper gjenklang hos konfirmantene.
I drøftingskapittelet går jeg inn i disse spenningsfeltene og drøfter dem. Jeg argumenterer blant annet for at ingen av forsoningsmodellene kan favne det mangfoldet som kommer til uttrykk i det bibelske materialet. På bakgrunn av dette tar jeg til orde for en fleksibel, mangfoldig og kritisk tilnærming i bruken av forsoningsperspektiv i møte med konfirmanter, med utgangspunkt i en lydhørhet for konfirmantenes egne erfaringer. I dialog med noen nyere bidrag på feltet argumenterer jeg for at en reflektert tilnærming til syndsbegrepet kan gi verdifulle innspill til konfirmanters orientering og endring. Når det gjelder frelsesbegrepet ser jeg behovet for at det både innen kirke og akademia arbeides videre med hvordan dette begrepet kan gjøres anvendelig på en måte som kan skape resonans. | en_US |
