| dc.description.abstract | Hovedtemaet for denne masteravhandlingen er inkludering. Et inkluderende samfunn der alle blir sett og tatt med har de siste tiårene fått større fokus i Norge. Den norske skolen har gjennom ulike fagfornyelser lagt mer vekt på inkluderingsbegrepet. Hans Majestet Kong Harald har for mange vært kjent for sine inkluderende holdninger. På bakgrunn av dette ser oppgaven på Kong Haralds tale fra hagefesten i september 2016, i anledning 25-årsjubileet på tronen, og hvordan han omtaler inkludering. Oppgaven ønsker å undersøke hvordan inkludering kommer til uttrykk i kongens tale og i den nye læreplanen i KRLE som trer i kraft 2020. Jeg vil identifisere hvilke diskurser om inkludering som finnes i talen og læreplanen for så å se på relasjonen mellom disse betydningene av inkludering.
Det faglige temaet for oppgaven er hvilke inkluderingsdiskurser kongen taler inn i. Jeg vil foreta både en retorisk analyse og en diskursanalyse av talen. Diskursanalysen innebærer en forståelse for at kollektive forestillinger skapes gjennom språk. Videre vil jeg se på relasjonen mellom disse funnene, og undersøke om inkludering også uttrykkes i skoleplandebatten for den nye læreplanen i KRLE. Jeg viser til Jens E. Kjeldsens retorikkteori som har bidratt til å belyse både den klassiske og moderne retorikken, samt medieretorikk. Diskursteorien legger vekt på Øyvind Bratbergs Tekstanalyse for Samfunnsvitere, mens jeg vil benytte Norman Faircloughs tredimensjonale modell i den kritiske diskursanalysen. Både retorisk analyse og diskursanalyse som teori og metode ligger til grunn for denne masteroppgaven. | nb_NO |
